Slik jobber de beste
Det finnes fellestrekk hos industribedriftene som lykkes.De som kjenner Norsk industri vet at det ikke finnes en suksessoppskrift – det finnes mange. Likevel er det mulig å peke på fellestrekk hos Norske aktører som bemerker seg som bransjeledende, ifølge Finn Langeland i Norsk industri, organisasjonen som jobber for vilkårene for industri i høykostlandet Norge.
– I Norge er vi avhengig av at bedrifter hele tiden jobber med produktivitetsutvikling for ikke å sakke akterut i internasjonal sammenheng. En sektor vi ser mange som virkelig lykkes, er i eksportindustrien. Felles for sektoren er at de er omstillingsvillige, og flinke til å ta i bruk eksisterende kunnskap for å skape nye produkter som svarer på etterspørsel. Et godt eksempel på god norsk omstilling er verftsindustrien på Vestlandet. Der startet de med fiskebåter, vokste på å bygge supplybåter og i dag satser de videre blant annet ved å bygge nye eggeformede merder til oppdrettsindustrien, sier han.
«Jeg vil si at fellesnevneren er troen på at det nytter, og dyrkingen av kunnskap.»
FINN LANGELAND
Lære av hverandre
Et viktig premiss for de mest innovative industribedriftenes produktivitet og omstillingsevne, er en kultur som fostrer prestasjon gjennom hele organisasjonen. Her er tydelig lederskap og tydelige mål, samt tillit og eierskap hos ansatte viktige ingredienser. En av de beste måtene å bygge prestasjonskultur, er gjennom å sammenlikne seg med, samt lære av andre flinke bedrifter, ifølge Langeland.
– Vi ser at de beste ofte lærer av hverandre. Eksempler finnes i næringsklyngene som står sterkt i Norge i dag. Eksempler er oljeleverandørklyngen på Sørlandet og Vestlandet, den maritime klyngen på Sunnmøre, teknologiklyngene på Kongsberg og Raufoss, samt innovative miljøer knyttet til våre universitet og høyskoler med NTNU og Sintef i spissen, forklarer Langeland.
«Vi ser at de beste ofte lærer av hverandre. Eksempler finnes i næringsklyngene som står sterkt i Norge i dag.»
FINN LANGELAND
Spleiselag på industrielle katapulter
Industribedrifter som ønsker å knytte seg sammen om forskning- og innovasjonsprosjekt går lyse tider i møte, ifølge Langeland. Denne typen samarbeid er nemlig i stor utvikling her til lands. Såkalte industrielle katapulter, kjent fra Tyskland og England, er en type innovasjonssenter for industri som gjør det mulig for bedrifter å dele på både kunnskap og utstyr, og slik redusere både kostnad og risiko med prosjektene. Det er spennende tider for norsk industri.
– I forbindelse med industrimeldingen, som er like om hjørnet, kommer kanskje også midler til et virtuelt Toppindustrisenter, sier Langeland.
Fellesnevneren hos de som lykkes
«Om du tror du klarer det, eller ikke tror du klarer det – så har du sannsynligvis rett,» sa Henry Ford. Det finnes ingen mangel på store industribragder i Norge. I hver og en av dem finner du ulike ingredienser og ulike veier til målet. Likevel finnes det kanskje noen fundamentale fellesnevnere hos de som lykkes, ifølge Langeland.
– Jeg vil si at fellesnevneren er troen på at det nytter, og dyrkingen av kunnskap. Videre er det klart at når man igjennom 100 år eller mer har lykkes i Norge og ute, er det kompetansemiljøer som gjensidig løfter hverandre gjennom å finne nye produkter og nye produksjonsmetoder som tar det industrielle til nye høyder.