Det produktive forbildet

Alt som kan lages av olje kan lages av tømmer, spørsmålet er hvordan man gjør det lønnsomt, sier Borregaards Fabrikkdirektør Ole Gunnar Jakobsen.

I Sarpsborg, med Glomma sildrende forbi på den ene siden og grønne åkre som en vestovervendt støtdemper, ligger verdens mest avanserte bioraffineri. Borregaard er en del av svaret på fremtidens utfordringer både når det gjelder miljø, klima og ressurstilgang. Likevel er det ikke produktene i seg selv som gjorde at de vant Norges Smarteste Industribedrift i 2014, men heller hvordan de klarte å øke produktiviteten i den tøffe konkurransen internasjonal industri byr på.

Norges mest høyteknologiske driftssenter

Verdien av det hver enkelt skaper må øke for å holde produktiviteten oppe i norsk industri, som i dag mer enn noe annet er en kunnskapsnæring som stadig jobber smartere og mer effektivt.

– Vi investerte over 80 millioner kroner i et nytt driftssenter som stod ferdig i 2010 – det har vært avgjørende for vår suksess. Her styrer kompetente operatører 20 integrerte fabrikker som forsyner hverandre med råstoff, forteller Jakobsen.

Driftssenteret er designet etter inspirasjon fra verdensledende miljøer innen kontrollrom, fjernstyring av fabrikker og sikkerhet. Senteret er det mest høyteknologiske i sitt slag og behandler over 25 000 signaler fra alle fabrikkenes produksjonsprosesser. Det sikrer god intern samhandling, som igjen fører til økt kvalitet, produktivitet og bedre HMS-forhold.

– Operatørene er også virkelig en stor del av denne suksessen. Kompetansen de har er i høy grad spesialisert og av kritisk betydning for oss. Vi vil trenge flere kompetente operatører i årene som kommer, sier Jakobsen.

Borregaards produktivitet avhenger blant annet av aktiv teknologibruk og kontinuerlig omstilling. Selskapet opplever god vekst innen spesialiserte produkter og økt lønnsomhet. På 15 år har de økt omsetningen per ansatt fra 1,5 til 4 millioner kroner. I dag er det åtte år siden driftssenteret kom til liv, og i mellomtiden har Borregaard hatt nok å henge fingrene i.  

«Fra skogen»

I 2015 fikk Borregaard EU-støtte for det som i dag er et av selskapets viktigste innovasjonsprosjekt. Exilva, som ganske passelig betyr «fra skogen» på latin, er mikrofibrillær cellulose og Borregaard er de første i verden til å sette det i storskala produksjon.

– Kort sagt er det snakk om cellulose som splittes opp i et komplett nettverk av fibriller – ørsmå fibre som er hundre ganger tynnere enn et hårstrå. Selve produktet er en gel som består av 98 prosent vann og to prosent mikrofibriller, forteller Jakobsen.

– Det unike med mikrofibrillær cellulose er at det tilfører fleksibilitet og styrke samtidig som det hindrer at væske separeres. Den gir også konsistens og binder vann. Anvendelsesområdene er mange, blant annet innen tilsetning i lim, maling, vaskemidler, kosmetikk og komposittmaterialer, forteller Jakobsen.

I tillegg til Exilva har Borregaard også jobbet videre med å effektivisere styringen av fabrikkene. Dette innebærer blant annet alarmoptimalisering, utbedring av utstyr for mer stabil drift, samt optimalisering av skjermbilder.

– Akkurat nå er vi også i gang med er prosjekt for digitalisering av arbeidsprosesser innen vedlikehold, effektivisering av lager og logistikk gjennom en applikasjon designet for å optimalisere lager og distribusjon, sier Jakobsen.

Flytte holdninger i samfunnet

Borregaards hovedmål er å levere bærekraftige løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse. At Norges Smarteste Industribedrift løfter frem dette synes Jakobsen er flott.

– Dette er en bra måte å løfte frem bedrifter i norsk industri som gjør det bra og konkurrerer godt i det internasjonale markedet. Jeg tror også det bidrar til fokus og forståelse for hvor viktig industrien er for å opprettholde velferdssamfunnet vårt, sier Jakobsen.

I 2016 publiserte ESG-ratingselskapet Systanalytics en investeringsrapport med tittelen «10 for 2016 – The Paris Agreement». Rapporten profilerer ti selskaper med bærekraftige forretningsmodeller som gjennomfører unike tiltak for å møte klimaendringene. Blant store, internasjonale navn er også Sarpsborg-bedriften.

– Det er tøft å jobbe smart, innovativt og samtidig være konkurransedyktige med et bærekraftig produkt – spesielt i Norge. Det «grønne skiftet» er ikke bare et selskap pakket inn i grønt papir, det er et gjennomtrengende ønske om å etterlate verden bedre til de som kommer etter oss. Flere bedrifter bør ha dette i bakhodet. Vi må flytte noen holdninger i samfunnet, og denne prisen er et godt tiltak i så henseende, sier Jakobsen.